Dagens foreleser er Kari Spernes. Temaet for pedagogikk 102 er den flerkulturelle skolen. Dette temaet skal vi ha over to dager.
Onsdag: Grunnleggende begreper
Migrasjon
Identitet
Kulturforståelse
Innlemmingsstrategrier
Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole
Fredag:- didaktiske utfordringer
Synliggjøring av mangfold
Holdningsskapende arbeid
————————————————————————————————–
Strategiplanen – Likeverdig opplæring i praksis!
- Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. (revidert utgave – tidligere fra 2004-2009)
- 5 hovedmål
1. bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever.
øke andelen min elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående skole
øke andelen av mininoritetsspråklige studenter i høyere utdanning
bedre norskferdighetene til min elever
Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsingen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene.
Hva er en flerkulturell skole?
- Kjennetegnet ved at personalet som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling
- De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet
(Kunnskapsdepartementet)
Myten om innvandring som et nytt fenomen
-Argumenter som har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner
- Konkurranse argumenter (tar jobbene, kvinnene, osv=
- Fremmedfiendtlige argumenter (uønskede folkegrupper)
- Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetstilsyn)
- Integreringsproblemer
- Trussel (mot f.eks norsk kultur)
- Skiftende innstillinger til innvandring:
- 1969:
”Vi må regne med at flere
utlendinger vil bo og arbeide i Norge …
Denne utviklingen må betraktes som naturlig og
ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges
minst mulig hindringer i vegen for dette” (St.meld. 45, 1968-69 s. 64).
- 1975: Innvandringsstopp (politisk enighet, man må ha en grunn for å komme til Norge)
Hvorfor har vi innvandring?
- De er arbeidssøkende (Folk i EU/EØS kan fritt reise inn for å arbeide, ellers er det såkalte spesialister.)
- De søker utdanning (ønsker tospråklige studieplaner, utdanningsprogram, utveksling)
- Pga gjenforening med familie
- Pga flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig (1000 kvoteflyktninger)
Flyktninger i Norge
- 2,5 prosent av befolkningen har flyktningbakgrunn (117 000 personer)
- Flest flyktninger fra Irak (15 900) og Somalia (13 000)
- 74 prosent av flyktningene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 prosent er fra Øst-Europa
Identitet
Med det flerkulturelle barnet i tankene. Identieten er barnet. Hva preger identiteten til barnet? For noen er storfamilien/familien en viktig del av identiteten. Slekten og ætten betyr mye. Nasjonaliteten preger identiteten, og statsborgerskap kan man søke i Norge etter 7 år i landet. Dette er ofte av praktiske årsaker man søker seg et nytt statsborgerskap. Dette er kun eksempler på noen få punkter som preger identiteten. Se tegningen:
Begreper
- Den tredje verden: brukes for å beskrive de fattige landene. Begrepet har sitt utspring i den vestlige verden under den kalde krigen, hvor den første verden ble brukt til å beskrive de vestlige kapitalistiske landene og den andre verden til å beskrive Østblokken. Den tredje verden utgjorde landene som hverken var alliert med Vesten eller Østblokken i den kalde krigens begynnelse.
Identitet – begrepsbruk
- Ren identetet
- Bindestreksidentitet
- Kreolsk identitet/hybrid identitet
- Kulturpendling/ Situasjonell identetet
- Inegrert plural identetet
