Foreleser idag er Tormod Jørgensen, rådgiver og sexolog. Spes. i autisme og seksualitet. Generell rådgiver i PPT Fredrikstad.
Begynner å forelese om den inkluderende skole. Det betyr en skole for alle, men det er vanskelig å se hvor mange som faller innom dette. Mange barn med diagnoser, vanskelig for en lærer som kommer ut å se hvordan han skal klare å hjelpe alle i det samme klasserommet på en gang. Det gir utfordringer når man skal fange oppmerksomheten til alle barna. Ved å for eksempel komme tettere innpå barnet, ikke rope til barnet på avstand. Gå til barnet eller la barnet komme til deg. Da blir det en håndfast beskjed til barnet som det må forholde seg til.Å lage forskjeller er nødvendig for å skape likhet. Dette forstår barna. Elever lærer også bedre av belønning en av straff.
All adferd har en fortelling bak. Når et barn legger seg ned å hyler kan det for eksempel være pga for mange sanseinntrykk på en gang som ikke barnet klarer å bearbeide. Vi mottar alltid mange sanseinntrykk på en gang. Hjernens oppgave er å redusere, og luke bort de inntrykkene som ikke er viktige i en hver situasjon. Man må ha kognitive funksjoner for at dette skal fungere. Dette er ikke et problem hos ADHD barn, men hos autister. (Vanskelig å vite at rød betyr stopp.) Indre uro kombinert med ytre uro medvirker til at den kognitive koblingen ikke gjelder. For autistene må man beskrive hendelsen, og adferden.
Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for:
Nivå 1: Klasseteam/trinnteam (alle rundt barna, ikke kun klasseforstandere, assistenter ++)
*Drøfting av eventuelle bekymringer for elever
Hva skal gjøres:
- Beskrivelse av utfordringer
- Observasjon og kartlegging
- Foreldresamarbeid
- Hva er gjort
*Meldeskjema til ressursteam fylles ut
Nivå 2. Ressursteam/tverrfaglig team (Større vidde, f.eks rektor, rådgiver ++)
*Drøfting av saker
Hva skal gjøres:
- Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam
- Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag
- Fordeling av oppgaver og ansvar
Videre kartlegging og observasjon
Evaluering av allerede igangsatte tiltak
Målsetting og nyt tiltak
Veiledning til kontaktlærer/team
Elevsamtaler
Foreldresamarbeid
- Eventuell henvisning til PPT
Ressursteamet:
- representanter fra ledelsen
- spes.ped koordinator
- sosiallærer
- evt andre med større ansvar for spesialundervisning
- PPT
Tverrfaglig team:
- Ressursteamet
- helsesøster
- representant fra barnevernet
- representant fra politi
- representant fra utekontakten
Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad
- Problemstillingen drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt
- Ressursmøter eller tverrfaglige møter
- Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet
- Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøtet
- Pedagogisk rapport legges ved henvisningen
- Henvisningen behandles i PP-tjenestens distriktsteam
- Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt
PPTs videre arbeid
- PPT foretar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør, kontektsperspektivet
*Foreldresamtaler
*Observasjon
*Kartlegging (Eks: Dat.kon., Brief, ADDES, CBCL, ASAS m.m
Emneprøver (Eks: WISC-III, Leiter-r)
- PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkludere med eventuell videre henvisning til andre instanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.
- Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning
- Foresatte skriver “Melding om behov for spesialundervisning etter opplæringslovens p. 5.1. i samarbeid med skolen”.
- Skolen utarbeider “Individuell opplæringsplan” (IOP) for eleven
- PPT utarbeider “sakkyndig tilråding” på bakgrunn av Melding om behov og IOP
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Østfold
- En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnosering og oppfølgning/tiltak
- Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP, og foreldre
- Hoveddelen av utredningsarbeidet gjøres av PPT
- BUP stiller diagnose
DAt-Kon modellen: Differensiering av atferds- og konsentrasjonsvansker
DAt-Kon modellens fokus er på de sårbare barna. Barnet blir sårbart når det møter forventninger fra omgivelsene eller fra seg selv som det ikke kan innfri.En av de vanligste forventningene et barn møter er at det skal opptre ”normalt”. Mange barn greier sjelden eller aldri å møte disse forventningene.
Barn som lever lenge i en sårbar situasjon utvikler mestringsstrategier som søker å redusere sårbarheten. Disse mestringsstrategiene blir sjelden forstått riktig av omgivelsene, og møtes gjerne med tiltak som forsterker barnets sårbarhet og sosiale eksklusjon. En inkluderende skole må utvikle begreper og forståelsesrammer som gjør det mulig å møte disse barna på en støttende måte.
Målsetninger med DAt-Kon modellen:
Bidra til utvikling av en mer nyansert observasjon hos lærere og skolens hjelpeapparat, som gir innsikt i hva som ligger av signaler om støttebehov i elevers atferd. Gi lærere og øvrig hjelpepersonell en forståelsesramme som utvikler innsikt i hvordan egen atferd og samspill med barnet påvirker barnets atferd, og kan bidra til positiv endring i atferden.
Utvikle et tverrfaglig utredningsinstrument som kan benyttes internt ved skolen og mellom PPT, foreldre og skole – der selve utredningsprosessen (og ikke bare resultatet av den) bidrar til en utvidet forståelse av barnets støttebehov. Bidra til utvikling av et tilpasset opplæringstilbud som tar hensyn til barnets individuelle psykologiske behov som en rettesnor for pedagogisk tilrettelegging. (http://www.landsdelssamlinga.no/presentasjoner/2008_DAt-Kon_plansjesett_Torstein_Stray.pdf)
Hva er ADHD?
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD) er en psykiatrisk diagnose fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. ADHD ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. Diagnosen(e) kan stilles hvis en person har konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet. Trasslidelse, atferdsforstyrrelse, angstlidelser og depressive lidelser forekommer ofte sammen med ADHD. Tilstandene må ha vært tilstede i minst 6 måneder og må ha vist seg før 7 års alder, og det må ikke være annen diagnose som bedre forklarer vanskene. ADHD har i de aller fleste tilfeller en genetisk årsak, det vil si at forstyrrelsen går i arv. I noen tilfeller kan det skyldes FAS (føtalt alkoholsyndrom), prematurhet eller hjerneskade.
Barn som bare har oppmerksomhetsforstyrrelse og ikke hyperaktivitet, får ofte diagnosen Attention Deficit Disorder (ADD) (http://no.wikipedia.org/wiki/Adhd) Også kalt MBD, DAMP, hyperkinetisk forstyrrelse.
Diagnosekriterier:
* Uoppmerksomhet (minst 6 av 9):
- Overser detaljer, slurvefeil
- Vansker med og opprettholde oppmerksomhet
- Synes ofte å ikke høre etter
- Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver
- Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter
- Unngår, missliker, verger seg for mentalt krevende oppgaver
- Mister ting
- Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelser
- Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål
*Hyperaktivitet (minst 6 av 9)
-Urolig i kroppen eller med hendene/føttene
- Forlater ofte plassen sin
- Generell rastløshet
- Støyende i fri situasjoner
- Ofte på farten
- Snakker for mye
- Buser ut med svar
- Vansker med å vente
- Avbryter og forstyrrer andre
Tilleggskriterier for diagnosen
- Symptomene medfører nedsatt funksjonsevne, problemer i hverdagen
- Må ha vedvart i minst 6 mnd
- Må gjelde i minst to settinger
- Ha debutert i barnealder (før 7 år, nå 12)
- Skyldes ikke andre vansker/diagnoser (utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, psykose, affektive forstyrrelser)
Hva er autisme?
Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (GUF). Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Symptomer på autisme varierer fra person til person. Noen autister er betydelig utviklingshemmet, mens andre er høytfungerende, med gode intellektuelle evner. Autisme er antatt å være tilstede fra fødselen av og oppdages ofte i løpet av de tre første leveårene. Et unntak fra dette er Asperger syndrom (såkalt høytfungerende autisme), hvor man som regel må vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en diagnose. (http://no.wikipedia.org/wiki/Autisme)
Atypisk Autisme: kontaktsvak, språkløs, motoriske stereotyper, mental retardering, 1/1 (gutt/jente), 6-7:10.000
Autisme: kontaktforstyrret/kontaktsvak, språkforstyrret/sent språk, adferdsstereotyper, ofte mental retardering, 3/1 (gutt/jente), 4-6:10.000
Aspergers syndrom: kontaktforstyrret, språkforstyrret, særinteresser, skjeldent mental retardering, 10/1 (gutt/jente), 10-20:10.000
Symptomer på autisme:
