Dagens foreleser heter Asbjørg Bekkevold. Hun arbeider i PPT, Fredrikstad. Dagens tema den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid. Hun starter forelesningen med å fortelle om sin sønn Theodor for å gi oss et innsyn i hvordan livet er for foreldre/barn som har fått en diagnose i familien. Han har diagnosen cerebral parese. Han kan ikke bevege seg, men kan snakke.
Hverdagslivet til Theodor, sønnen til Asbjørg bød på et voldsomt hjelpeapparat.: Ortopedisk klinikk, hjelpemiddelsentralen, Apotek, uloba, ODA, skoleadministrasjon, fysikalsk institutt, PP-tjenesten, helsevern for barn og unge, barnehage, skole, sykehuset, habiliteringstjenesten, rikshospitalet, synspedagog, Huseby, Torshov, takosenteret, andre sykehus, Berg gård, ernæringsteam ++ Dette var en voldsom omveltning for familien, mye fokus på dem som enkeltpersoner, mye planlegging. Langt fra et normalt hverdagsliv. Det var en kamp for familien å få en mest mulig normal hverdag. Hun mener man må ta et valg, enten behandling/ terapi/ trening, eller mestring. Familien Bekkevold valgte bort behandlingen, terapien og treningen, de vil legge vekt på livskvalitet, tid med andre barn/voksne, lek++ Hun kjøpte opp et gammelt barnehjem, og lagde et område for barn-barn kontakt. (Spill, fotball++) Hun mener man bruker alt for mye tid til støtte og terapi, og mener idealet er mest mulig normalisering. Noe av det første han sa var ”ta ikke fra meg leken”, ”Jeg vil være med”, ”jeg vil ha noen å leke med”.
Hva de er mest redd for:
Ensomhet, isolasjon, depresjon (Ingen venner, mangle på kontakt med barn)
Smerter, lidelser
Hva de er mest opptatt av?
Normalisering (være i jobb, godt barnehagetilbud, kontakt med venner og familie, hobby, fritid, ferier, kontakt med andre barn)
Bortvalg (Hva bør velges bort, hva bør prioriteres, hvordan utvikle barn – barn kontakten i hverdagen?)
= Løsrivelse fra hjelpeapparatet (fra lært hjelpeløshet til selvstendighet)
For å inkludere barna må man tenke på hva er og hva kan vennskap være. Hvor kan man finne noen å leke med? Man bør også se på hvordan an kan utvikle andre barns kompetanse for lek. For å få innpass i leken må man se på hva barnet må lære. Man bør også få en progresjon i leken, fra førskolealder til ungdomstiden. (også innholdsmessig)
Individperspektivet: at man indirekte henter inn kunnskap om barnet ved tester, osv.
Aktørperspektivet: går ut på å finne ut hvordan aktøren finner hverdagen, hva han synes som diverse ting han opplever.
Kontekstperspektivet: kartlegge arenaen barnet oppholder seg i, og hvordan det går der.
Hva er en inkluderende skole?
Hovedmålene for elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring skal være de samme som for de andre elevene i den forstand at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger.
Alle elever i en inkluderende skole skal tilhøre en gruppe/klasse som ivaretar elevenes behov for sosial tilhørighet. I en inkluderende skole skal hver elev være knyttet til en lærer (kontaktlærer) som har særlig ansvar for de praktiske og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder eleven, blant annet kontakten med hjemmet (opplæringsloven § 8-2). I en inkluderende skole gis det med andre ord rom både for det individuelle og for fellesskapet. Det betyr likevel ikke at kontaktlærer har dette ansvaret alene. Her skal det finnes et mangfold av fagfolk med spesialkompetanse som læreren samarbeider med.
En inkluderende skole verdsetter forskjellene og mangfoldet og er tilpasningsdyktig. Det er en skole som skal inkludere alle – og tilpasse innhold, krav og metoder til den enkelte elev. Dette skjer i et nært samarbeid med eleven og hans eller hennes foreldre.
I en inkluderende skole tas eleven og deres foreldre med på diskusjonene om hvordan det skal legges vekt på den enkeltes muligheter og hvordan den enkeltes problemer skal løses. Elever og foreldre skal være med på å ta valg og evaluere tiltak. (http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=24900)
Hva er PPT?
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. Fagpersonene i tjenesten har bakgrunn som psykologer, pedagoger, spesialpedagoger, sosionomer, logopeder og synspedagoger.
Hvordan arbeider PPT?
Pedagogisk-psykologisk tjeneste samarbeider med barnehager, skoler og voksenopplæringssentra for å tilrettelegge undervisningstilbudet etter den enkeltes forutsetning og behov. Dette innebærer at tjenestens arbeidsmåter ofte kan inndeles i tre hoveddeler:
- Utredning
Gjennom samtale/intervju, observasjon og evt. testing fremskaffer PPT et mest mulig fullstendig bilde av den enkeltes forutsetninger og behov. Denne kartleggingen foregår i barnehagen, skolen, voksenopplæringssenter eller i lokalene til Pedagogiske psykologisk tjeneste. - Sakkyndig vurdering
Pedagogisk-psykologisk tjeneste foretar ofte en sakkyndig vurdering som basert på utredninger anbefaler tilrettelegging av undervisnings-/ opplæringssituasjonen med utgangspunkt i den enkeltes forutsetning. PPT gir også sakkyndig tilråding i forhold til utsatt/fremskutt skolestart, spesialundervisning, fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål, inntak på særskilt grunnlag til den videregående skolen og fritak fra kravet om bestått allmenne fag.
Oppfølging
PPT kan gi oppfølging i form av råd/veiledning til foreldre, ansatte i barnehager og lærere i skolen og voksenopplæringssentra. Vi gir også støttesamtaler til den enkelte elev og vurderer eventuell viderehenvisning. (http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/ppt_ot/pp-tjenesten)
