Dagens foreleser er Marianne Grønner, og er generalsekretær i dysleksiforbundet.
Vi skal se på hva som skal til for å fortjene betegnelsen dysleksivennligskole. Først så vi på hva dysleksi er.
Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i den fonologiske systemet. De kan blant annet lese bokstavnavnet, ikke bokstavlyden. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. De kan være veldig svake generelt, eller veldig sterke. Det er viktig å passe på at man ikke gir elevene for enkle oppgaver og stiller for lave krav, siden mange er sterke.
De med dysleksi har noen karakteristiske vansker:
Arbeidsminnet, korttidsminnet og lagringsminnet. De er dårlige på dette. Vi klarer og holde ca 7-9 bokstaver, tall i en rekke, og gjengi denne. Dette har dyslektikere ofte problemer med. For eksempel hvis du gir klassen flere beskjeder etter hverandre, og noen de med dysleksi vil ha problemer med å følge med på dette. De kan fort bli bråkete og ukonsentrerte.
De kan også ha problemer med gruppering/kategorisering, likheter/ulikheter, håndskrift/finmotorikk, sammenheng med grovmotoriske vansker. (Sammenheng , kan også være klønete, kommer borti ting, snuble++)
Dysletikere har altså problemer med å forstå språk. De har da begrepsgrenser og problemer med ordforrådet. De har fått lik tilgang på nye ord, sammensatte ord. Slutter tidlig med å utforske. Skjønner da ikke sammenhengen.
Dysleksi kan ofte ha sammenheng med andre vansker. Av disse finner vi: Spesifikke språkvansker (9 av 10 av disse har dysleksi!), ADHD og ADD, Asperger, Allergi, for tidlig fødte barn.
Hos elevene som ikke får hjelp finner vi tilleggsvansker som lav selvtillit, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer. (Undersøkelse i Trondheim blant arbeidsledige)
Hos elevene som ikke får hjelp finner vi tilleggsvansker som lavselvtillit, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer.
Forutsetninger for motivasjon er:
Forventninger om å få til (Selvtillit)
Opplevelse a mening (Indre motivasjon)
Forutsigbarhet (Trygghet)
Kontroll (Medbestemmelse)
Støtte i læringsprosessen (Felles mestring)
Positiv attribusjon (Egen bekreftelse)
Tilbakemeldinger (Konkrete bekreftelser)
De elevene som har kontroll vet noe om egne strategier og egen innsats, og kan beherske arbeidssituasjonen/ de ytre omgivelsene. De som ikke har kontroll har en tendens til og legge skylden på seg selv, egne evner, uflaks at jeg er født med denne vansken. De har en indre forstyrrelse. I ytre forhold legger de skylden på oppgaven, læreren og de ytre forstyrrelsene.
Statistikk på lærevansker, hentet fra undersøkelsen til Gabrielsen i 2005.
20% av dem mellom 16-20 år
40% av de som har status som arbeidssøkende
43% av ikke vestlige innvandrere
50% av de som er på ulike trygdeordninger
53% av hjemmeværende
23% av de yrkesaktive
Dysleksiforbundet startet prosjektet Dysleksivennlig skole blant annet for å snu fokuset fra hva som var dårlig til hva som kan gjøres for å få det bra. De har ”svanestemplet” gode skoler, som innfrir kravene som dyslektiker vennlige.
Kriteriene er som følger:
1. Skolen må ha en handlingsplan
2. Individuelt tilpassede planer for elevene
3. Dysleksivennlig lærer (krav til metodikk/eleven, trygt læringsmiljø for maksimalt utbytte)
Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe
Bruker korte setninger
Gjentar viktige utsagn
Forklarer nye ord/begreper
Forklarer ting på flere måter
Sjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelle
Hjelper eleven med å få struktur på hverdagen sin
Lærer eleven studieteknikker
Oppmuntrer til å bruke data. Er ikke redd for å kompensere tidlig
Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen.
Vi har ulike innlæringskanaler. VAKT: visuell, auditiv, kinetisk og taktile læremåter. Det er viktig å bevisstgjøre eleven på sine sterke sider.
Hjernetrim for å øke konsentrasjonen i timene, iform av små gåter/spørsmål underveis. Hjelper barna med å holde konsentrasjonen oppe
