Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

Foreleser idag er Tormod Jørgensen, rådgiver og sexolog. Spes. i autisme og seksualitet. Generell rådgiver i PPT Fredrikstad.

Begynner å forelese om den inkluderende skole. Det betyr en skole for alle, men det er vanskelig å se hvor mange som faller innom dette. Mange barn med diagnoser, vanskelig for en lærer som kommer ut å se hvordan han skal klare å hjelpe alle i det samme klasserommet på en gang. Det gir utfordringer når man skal fange oppmerksomheten til alle barna. Ved å for eksempel komme tettere innpå barnet, ikke rope til barnet på avstand. Gå til barnet eller la barnet komme til deg. Da blir det en håndfast beskjed til barnet som det må forholde seg til.Å lage forskjeller er nødvendig for å skape likhet. Dette forstår barna. Elever lærer også bedre av belønning en av straff.
All adferd har en fortelling bak. Når et barn legger seg ned å hyler kan det for eksempel være pga for mange sanseinntrykk på en gang som ikke barnet klarer å bearbeide. Vi mottar alltid mange sanseinntrykk på en gang. Hjernens oppgave er å redusere, og luke bort de inntrykkene som ikke er viktige i en hver situasjon. Man må ha kognitive funksjoner for at dette skal fungere. Dette er ikke et problem hos ADHD barn, men hos autister. (Vanskelig å vite at rød betyr stopp.) Indre uro kombinert med ytre uro medvirker til at den kognitive koblingen ikke gjelder. For autistene må man beskrive hendelsen, og adferden.

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for:

Nivå 1: Klasseteam/trinnteam (alle rundt barna, ikke kun klasseforstandere, assistenter ++)
*Drøfting av eventuelle bekymringer for elever
Hva skal gjøres:
- Beskrivelse av utfordringer
- Observasjon og kartlegging
- Foreldresamarbeid
- Hva er gjort
*Meldeskjema til ressursteam fylles ut

Nivå 2. Ressursteam/tverrfaglig team (Større vidde, f.eks rektor, rådgiver ++)
*Drøfting av saker
Hva skal gjøres:
- Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam
- Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag
- Fordeling av oppgaver og ansvar
Videre kartlegging og observasjon
Evaluering av allerede igangsatte tiltak
Målsetting og nyt tiltak
Veiledning til kontaktlærer/team
Elevsamtaler
Foreldresamarbeid
- Eventuell henvisning til PPT

Ressursteamet:
- representanter fra ledelsen
- spes.ped koordinator
- sosiallærer
- evt andre med større ansvar for spesialundervisning
- PPT
Tverrfaglig team:
- Ressursteamet
- helsesøster
- representant fra barnevernet
- representant fra politi
- representant fra utekontakten

Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad
- Problemstillingen drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt
- Ressursmøter eller tverrfaglige møter
- Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet
- Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøtet
- Pedagogisk rapport legges ved henvisningen
- Henvisningen behandles i PP-tjenestens distriktsteam
- Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt

PPTs videre arbeid
- PPT foretar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør, kontektsperspektivet
*Foreldresamtaler
*Observasjon
*Kartlegging (Eks: Dat.kon., Brief, ADDES, CBCL, ASAS m.m
Emneprøver (Eks: WISC-III, Leiter-r)
- PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkludere med eventuell videre henvisning til andre instanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.
- Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning
- Foresatte skriver “Melding om behov for spesialundervisning etter opplæringslovens p. 5.1. i samarbeid med skolen”.
- Skolen utarbeider “Individuell opplæringsplan” (IOP) for eleven
- PPT utarbeider “sakkyndig tilråding” på bakgrunn av Melding om behov og IOP

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Østfold
- En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnosering og oppfølgning/tiltak
- Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP, og foreldre
- Hoveddelen av utredningsarbeidet gjøres av PPT
- BUP stiller diagnose

DAt-Kon modellen: Differensiering av atferds- og konsentrasjonsvansker
DAt-Kon modellens fokus er på de sårbare barna. Barnet blir sårbart når det møter forventninger fra omgivelsene eller fra seg selv som det ikke kan innfri.En av de vanligste forventningene et barn møter er at det skal opptre ”normalt”. Mange barn greier sjelden eller aldri å møte disse forventningene.
Barn som lever lenge i en sårbar situasjon utvikler mestringsstrategier som søker å redusere sårbarheten. Disse mestringsstrategiene blir sjelden forstått riktig av omgivelsene, og møtes gjerne med tiltak som forsterker barnets sårbarhet og sosiale eksklusjon. En inkluderende skole må utvikle begreper og forståelsesrammer som gjør det mulig å møte disse barna på en støttende måte.

Målsetninger med DAt-Kon modellen:
Bidra til utvikling av en mer nyansert observasjon hos lærere og skolens hjelpeapparat, som gir innsikt i hva som ligger av signaler om støttebehov i elevers atferd. Gi lærere og øvrig hjelpepersonell en forståelsesramme som utvikler innsikt i hvordan egen atferd og samspill med barnet påvirker barnets atferd, og kan bidra til positiv endring i atferden.
Utvikle et tverrfaglig utredningsinstrument som kan benyttes internt ved skolen og mellom PPT, foreldre og skole – der selve utredningsprosessen (og ikke bare resultatet av den) bidrar til en utvidet forståelse av barnets støttebehov. Bidra til utvikling av et tilpasset opplæringstilbud som tar hensyn til barnets individuelle psykologiske behov som en rettesnor for pedagogisk tilrettelegging. (http://www.landsdelssamlinga.no/presentasjoner/2008_DAt-Kon_plansjesett_Torstein_Stray.pdf)

Hva er ADHD?
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD) er en psykiatrisk diagnose fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. ADHD ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. Diagnosen(e) kan stilles hvis en person har konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet. Trasslidelse, atferdsforstyrrelse, angstlidelser og depressive lidelser forekommer ofte sammen med ADHD. Tilstandene må ha vært tilstede i minst 6 måneder og må ha vist seg før 7 års alder, og det må ikke være annen diagnose som bedre forklarer vanskene. ADHD har i de aller fleste tilfeller en genetisk årsak, det vil si at forstyrrelsen går i arv. I noen tilfeller kan det skyldes FAS (føtalt alkoholsyndrom), prematurhet eller hjerneskade.
Barn som bare har oppmerksomhetsforstyrrelse og ikke hyperaktivitet, får ofte diagnosen Attention Deficit Disorder (ADD) (http://no.wikipedia.org/wiki/Adhd) Også kalt MBD, DAMP, hyperkinetisk forstyrrelse.

Diagnosekriterier:
* Uoppmerksomhet (minst 6 av 9):
- Overser detaljer, slurvefeil
- Vansker med og opprettholde oppmerksomhet
- Synes ofte å ikke høre etter
- Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver
- Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter
- Unngår, missliker, verger seg for mentalt krevende oppgaver
- Mister ting
- Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelser
- Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål
*Hyperaktivitet (minst 6 av 9)
-Urolig i kroppen eller med hendene/føttene
- Forlater ofte plassen sin
- Generell rastløshet
- Støyende i fri situasjoner
- Ofte på farten
- Snakker for mye
- Buser ut med svar
- Vansker med å vente
- Avbryter og forstyrrer andre

Tilleggskriterier for diagnosen
- Symptomene medfører nedsatt funksjonsevne, problemer i hverdagen
- Må ha vedvart i minst 6 mnd
- Må gjelde i minst to settinger
- Ha debutert i barnealder (før 7 år, nå 12)
- Skyldes ikke andre vansker/diagnoser (utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, psykose, affektive forstyrrelser)

Hva er autisme?
Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (GUF). Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Symptomer på autisme varierer fra person til person. Noen autister er betydelig utviklingshemmet, mens andre er høytfungerende, med gode intellektuelle evner. Autisme er antatt å være tilstede fra fødselen av og oppdages ofte i løpet av de tre første leveårene. Et unntak fra dette er Asperger syndrom (såkalt høytfungerende autisme), hvor man som regel må vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en diagnose. (http://no.wikipedia.org/wiki/Autisme)

Atypisk Autisme: kontaktsvak, språkløs, motoriske stereotyper, mental retardering, 1/1 (gutt/jente), 6-7:10.000

Autisme: kontaktforstyrret/kontaktsvak, språkforstyrret/sent språk, adferdsstereotyper, ofte mental retardering, 3/1 (gutt/jente), 4-6:10.000

Aspergers syndrom: kontaktforstyrret, språkforstyrret, særinteresser, skjeldent mental retardering, 10/1 (gutt/jente), 10-20:10.000

Symptomer på autisme:

Den inkluderende skolen

Dagens foreleser heter Asbjørg Bekkevold. Hun arbeider i PPT, Fredrikstad. Dagens tema den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid. Hun starter forelesningen med å fortelle om sin sønn Theodor for å gi oss et innsyn i hvordan livet er for foreldre/barn som har fått en diagnose i familien. Han har diagnosen cerebral parese. Han kan ikke bevege seg, men kan snakke.

Hverdagslivet til Theodor, sønnen til Asbjørg bød på et voldsomt hjelpeapparat.: Ortopedisk klinikk, hjelpemiddelsentralen, Apotek, uloba, ODA, skoleadministrasjon, fysikalsk institutt, PP-tjenesten, helsevern for barn og unge, barnehage, skole, sykehuset, habiliteringstjenesten, rikshospitalet, synspedagog, Huseby, Torshov, takosenteret, andre sykehus, Berg gård, ernæringsteam ++ Dette var en voldsom omveltning for familien, mye fokus på dem som enkeltpersoner, mye planlegging. Langt fra et normalt hverdagsliv. Det var en kamp for familien å få en mest mulig normal hverdag. Hun mener man må ta et valg, enten behandling/ terapi/ trening, eller mestring. Familien Bekkevold valgte bort behandlingen, terapien og treningen, de vil legge vekt på livskvalitet, tid med andre barn/voksne, lek++ Hun kjøpte opp et gammelt barnehjem, og lagde et område for barn-barn kontakt. (Spill, fotball++) Hun mener man bruker alt for mye tid til støtte og terapi, og mener idealet er mest mulig normalisering. Noe av det første han sa var ”ta ikke fra meg leken”, ”Jeg vil være med”, ”jeg vil ha noen å leke med”.

Hva de er mest redd for:

Ensomhet, isolasjon, depresjon (Ingen venner, mangle på kontakt med barn)

Smerter, lidelser

Hva de er mest opptatt av?

Normalisering (være i jobb, godt barnehagetilbud, kontakt med venner og familie, hobby, fritid, ferier, kontakt med andre barn)

Bortvalg (Hva bør velges bort, hva bør prioriteres, hvordan utvikle barn – barn kontakten i hverdagen?)

= Løsrivelse fra hjelpeapparatet (fra lært hjelpeløshet til selvstendighet)

 

For å inkludere barna må man tenke på hva er og hva kan vennskap være. Hvor kan man finne noen å leke med? Man bør også se på hvordan an kan utvikle andre barns kompetanse for lek. For å få innpass i leken må man se på hva barnet må lære. Man bør også få en progresjon i leken, fra førskolealder til ungdomstiden. (også innholdsmessig)

 

Individperspektivet: at man indirekte henter inn kunnskap om barnet ved tester, osv.

Aktørperspektivet: går ut på å finne ut hvordan aktøren finner hverdagen, hva han synes som diverse ting han opplever.

Kontekstperspektivet: kartlegge arenaen barnet oppholder seg i, og hvordan det går der.

Er vi gode nok til å kartlegge aktørperspektivet? 

 

Hva er en inkluderende skole?

Hovedmålene for elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring skal være de samme som for de andre elevene i den forstand at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger.

Alle elever i en inkluderende skole skal tilhøre en gruppe/klasse som ivaretar elevenes behov for sosial tilhørighet. I en inkluderende skole skal hver elev være knyttet til en lærer (kontaktlærer) som har særlig ansvar for de praktiske og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder eleven, blant annet kontakten med hjemmet (opplæringsloven § 8-2). I en inkluderende skole gis det med andre ord rom både for det individuelle og for fellesskapet. Det betyr likevel ikke at kontaktlærer har dette ansvaret alene. Her skal det finnes et mangfold av fagfolk med spesialkompetanse som læreren samarbeider med.

En inkluderende skole verdsetter forskjellene og mangfoldet og er tilpasningsdyktig. Det er en skole som skal inkludere alle – og tilpasse innhold, krav og metoder til den enkelte elev. Dette skjer i et nært samarbeid med eleven og hans eller hennes foreldre.

I en inkluderende skole tas eleven og deres foreldre med på diskusjonene om hvordan det skal legges vekt på den enkeltes muligheter og hvordan den enkeltes problemer skal løses. Elever og foreldre skal være med på å ta valg og evaluere tiltak. (http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=24900)

 

Hva er PPT?

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. Fagpersonene i tjenesten har bakgrunn som psykologer, pedagoger, spesialpedagoger, sosionomer, logopeder og synspedagoger.

 

Hvordan arbeider PPT?

Pedagogisk-psykologisk tjeneste samarbeider med barnehager, skoler og voksenopplæringssentra for å tilrettelegge undervisningstilbudet etter den enkeltes forutsetning og behov. Dette innebærer at tjenestens arbeidsmåter ofte kan inndeles i tre hoveddeler:

• Utredning
  Gjennom samtale/intervju, observasjon og evt. testing fremskaffer PPT et mest mulig fullstendig bilde av den enkeltes forutsetninger og behov. Denne kartleggingen foregår i barnehagen, skolen, voksenopplæringssenter eller i lokalene til Pedagogiske psykologisk tjeneste.
• Sakkyndig vurdering
  Pedagogisk-psykologisk tjeneste foretar ofte en sakkyndig vurdering som basert på utredninger anbefaler tilrettelegging av undervisnings-/ opplæringssituasjonen med utgangspunkt i den enkeltes forutsetning. PPT gir også sakkyndig tilråding i forhold til utsatt/fremskutt skolestart, spesialundervisning, fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål, inntak på særskilt grunnlag til den videregående skolen og fritak fra kravet om bestått allmenne fag.

Oppfølging
PPT kan gi oppfølging i form av råd/veiledning til foreldre, ansatte i barnehager og lærere i skolen og voksenopplæringssentra. Vi gir også støttesamtaler til den enkelte elev og vurderer eventuell viderehenvisning. (http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/ppt_ot/pp-tjenesten)

 

Dysleksi i et inkluderingsperspektiv

Dagens foreleser er Marianne Grønner, og er generalsekretær i dysleksiforbundet.
Vi skal se på hva som skal til for å fortjene betegnelsen dysleksivennligskole. Først så vi på hva dysleksi er.

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i den fonologiske systemet. De kan blant annet lese bokstavnavnet, ikke bokstavlyden. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. De kan være veldig svake generelt, eller veldig sterke. Det er viktig å passe på at man ikke gir elevene for enkle oppgaver og stiller for lave krav, siden mange er sterke.

De med dysleksi har noen karakteristiske vansker:
Arbeidsminnet, korttidsminnet og lagringsminnet. De er dårlige på dette. Vi klarer og holde ca 7-9 bokstaver, tall i en rekke, og gjengi denne. Dette har dyslektikere ofte problemer med. For eksempel hvis du gir klassen flere beskjeder etter hverandre, og noen de med dysleksi vil ha problemer med å følge med på dette. De kan fort bli bråkete og ukonsentrerte.

De kan også ha problemer med gruppering/kategorisering, likheter/ulikheter, håndskrift/finmotorikk, sammenheng med grovmotoriske vansker. (Sammenheng , kan også være klønete, kommer borti ting, snuble++)

Dysletikere har altså problemer med å forstå språk. De har da begrepsgrenser og problemer med ordforrådet. De har fått lik tilgang på nye ord, sammensatte ord. Slutter tidlig med å utforske. Skjønner da ikke sammenhengen.

Dysleksi kan ofte ha sammenheng med andre vansker. Av disse finner vi: Spesifikke språkvansker (9 av 10 av disse har dysleksi!), ADHD og ADD, Asperger, Allergi, for tidlig fødte barn.

Hos elevene som ikke får hjelp finner vi tilleggsvansker som lav selvtillit, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer. (Undersøkelse i Trondheim blant arbeidsledige)

Hos elevene som ikke får hjelp finner vi tilleggsvansker som lavselvtillit, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer.

Forutsetninger for motivasjon er:
Forventninger om å få til (Selvtillit)
Opplevelse a mening (Indre motivasjon)
Forutsigbarhet (Trygghet)
Kontroll (Medbestemmelse)
Støtte i læringsprosessen (Felles mestring)
Positiv attribusjon (Egen bekreftelse)
Tilbakemeldinger (Konkrete bekreftelser)

De elevene som har kontroll vet noe om egne strategier og egen innsats, og kan beherske arbeidssituasjonen/ de ytre omgivelsene. De som ikke har kontroll har en tendens til og legge skylden på seg selv, egne evner, uflaks at jeg er født med denne vansken. De har en indre forstyrrelse. I ytre forhold legger de skylden på oppgaven, læreren og de ytre forstyrrelsene.

Statistikk på lærevansker, hentet fra undersøkelsen til Gabrielsen i 2005.
20% av dem mellom 16-20 år
40% av de som har status som arbeidssøkende
43% av ikke vestlige innvandrere
50% av de som er på ulike trygdeordninger
53% av hjemmeværende
23% av de yrkesaktive

Dysleksiforbundet startet prosjektet Dysleksivennlig skole blant annet for å snu fokuset fra hva som var dårlig til hva som kan gjøres for å få det bra. De har ”svanestemplet” gode skoler, som innfrir kravene som dyslektiker vennlige.

Kriteriene er som følger:
1. Skolen må ha en handlingsplan
2. Individuelt tilpassede planer for elevene
3. Dysleksivennlig lærer (krav til metodikk/eleven, trygt læringsmiljø for maksimalt utbytte)
Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe
Bruker korte setninger
Gjentar viktige utsagn
Forklarer nye ord/begreper
Forklarer ting på flere måter
Sjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelle
Hjelper eleven med å få struktur på hverdagen sin
Lærer eleven studieteknikker
Oppmuntrer til å bruke data. Er ikke redd for å kompensere tidlig
Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen.

Vi har ulike innlæringskanaler. VAKT: visuell, auditiv, kinetisk og taktile læremåter. Det er viktig å bevisstgjøre eleven på sine sterke sider.

Hjernetrim for å øke konsentrasjonen i timene, iform av små gåter/spørsmål underveis. Hjelper barna med å holde konsentrasjonen oppe