Mobbing i skolen

 

Da Terje Forsberg foreleste for klassen om mobbing hadde jeg ikke muligheten til å møte opp, siden jeg hadde praksis i Malawi. Jeg har hørt mange lovord om denne forelesningen, så det var synd at vi gikk glipp av den! For å komme meg gjennom temaet på egenhånd har jeg lest boken ”Mobbing i skolen, Hva vi vet og hva vi kan gjøre”, av Dan Olweus. Jeg har valgt å jobbe med denne boken først og fremst, siden jeg så at PowerPointen som ble brukt ble lagt opp utfra denne boken.

Dan Olweus er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Han har forsket på mobbing i mer enn 20 år, og betraktes som grunnleggeren av dette forskningsområdet. Den prestisjetunge engelske avisen The Times betegnet han som verdens ledende autoritet når det gjelder mobbing. Boken ”Mobbing i skolen – hva vi vet og hva vi kan gjøre” tar for seg Olweus undersøkelser om mobbing i skolen. Boken gir en rekke råd og anvisninger, og inneholder også veiledning for lærere og foreldre. Boken tar ikke kun for seg mobbeofrene, men også mobberne.

Mobbing defineres i boka som: ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre personer” (Olweus 1992:17) Negative handlinger omtales som: ”(…) når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag – omtrent det samme som man legger i ”aggressiv handling”

Når vi snakker om mobbing er det flere måter vi kan si at noen mobber/blir mobbet:

Verbal mobbing: Mobbing ved ordbruk. En bruker ord, utrykk for å håne og uttrykke negative ting om en person.

Fysisk mobbing: Mobbing ved fysiske angrep som å slå, sparke, dytte, holde fast eller klype personen.

Mobbing ved kroppsspråk: Mobbing ved å lage grimaser eller stygge gester, vende ryggen til, overse eller fryse ut ved signaler om at noen er uvelkomne, med mål om å såre personen.

Vi snakker også om direkte og indirekte mobbing. Direkte mobbing er da når en åpent går til angrep på offeret, mens indirekte angrep er når en utestenger/ sosialt isolerer vedkommende. Når vi ser på mobbing finner vi visse særpreg. Mobbingen utføres oftest av én person eller en gruppe. Vi finner også en ubalanse i styrkeforholdet mellom partene, offeret er forsvarsløst og hjelpeløst i forhold til mobberen/mobberne.

Vi ser over at det som oftest er en gruppe av mobbere. Olweus ser noen gruppemekanismer som bidrar til å trekke elevene med på mobbingen

Sosial ”smitte” – tar etter positive modeller
Svekket indre ”sperre” – mobbemodellen ”belønnes” med økt popularitet, og da blir det ”tillatt” for andre også
Redusert følelse av individuelt ansvar når mange deltar – også mindre skyldfølelse da
Endret syn på mobbeofferet – legitimering. Offeret oppfattes som mer og mer ”verdiløs”

Undersøkelser viser at i 1983 ble 15% berørt av mobbeproblemet – dvs. 84000 elever, eller 1 av 7 elever, mens ser vi at 17 % av elevene er berørt av mobbeproblemet. I 2006 er nesten 1 av 4 blitt mobbet.Mobbetallene viser ingen tilbakegang fra tidligere undersøkelser, til tross for alle mobbekampanjene i Skole-Norge. Lønner seg likevel å jobbe intensivt for å bekjempe mobbing. Fortsatt er det ikke et høyt nok bevissthetsnivå på at mange skolebarn- og ungdom mobbes!
Olweus sier i boken sin at vi kan konstatere at mobbing er et betydelig problem i norsk grunnskole, et problem som berører et meget stort antall elever. Det viser seg at mobbingen antar mer alvorlige former, og har blitt mer utbredt.

Før har det vært mye antatt at det meste av mobbingen skjer på vei til og fra skolen. Men undersøkelsene viser at 1/3 av mobbingen skjer på skoleveien, mens 2/3 av mobbingen skjer på skolen. Man bør fortsatt sikre tiltak slik at alle får en trygg skolevei, men hovedvekten av mobbingen skjer altså på skolen. De som mobbes på skoleveien viser det seg at også mobbes på skolen.

Ut fra sine undersøkelser har Olweus kommet frem til flere myter rundt mobbingen:

Mobbing er et storbyfenomen
Store skoler/klasser fører til mer mobbing
Skolenederlag/konkurranse- og prestasjonspress fører til mobbing
Ytre avvik er forklaringen i de fleste tilfellene
Innvandrere mobbes mer enn nordmenn

I boken finner vi også typiske kjennetegn som skal hjelpe oss å lokalisere mobbeoffer og mobber.

Mobbeofferet på skolen

1. Primære tegn

Ofte ertet på en ekkel måte, kalt stygge ting – nedsettende klengenavn

Blir hånet, ydmyket, latterliggjort, skremt, nedverdiget, truet, gitt ordrer, herset med og undertrykket

2. Sekundære tegn:

Ofte alene og utestengt fra de andre barna i friminuttene

Ser ikke ut til å ha en eneste god venn i klassen

Er blant de siste som velges ut til lag i ballspill eller lek og til grupper i gruppearbeid, hvis elevene styrer dette selv

Mobbeofferet hjemme

1. Primære tegn

Kommer hjem med ødelagte og istykkerrevne klær, ødelagte bøker og skolesekk

Har blåmerker, skader, kutt og skrammer uten noen naturlig forklaring

2. Sekundære tegn

Tar ikke med seg andre jevnaldrende eller klassekamerater hjem, og er sjelden hjemme hos andre klassekamerater eller der de vanker

Virker redde for eller har motvilje mot å gå på skolen om morgen

Har ofte dårlig appetitt, gjentatt hodepine eller vondt i magen (særlig om morgenen)

Vi har også noen generelle kjennetegn på mobbeofrene. De er som oftest forsiktige, følsomme, stille, tilbakeholdne, kanskje passive, underdanige, sky og tar lett til tårene.De er også lett engstelige, usikre og ulykkelige, har et negativt bilde av seg selv. Dette gjør dem til lette mål.De kan også være fysisk svakere enn sine jevnaldrende . (Dette gjelder særlig gutter.)Mange kan også ha ”kroppsangst”. Da er de redde for å bli skadet eller slå seg, er klossete i lekeaktiviteter, sport og slåssing – har dårlig kroppskontroll .

Vi har også noe som kalles provoserende mobbeofre. De kjennetegnes ved at de har en kombinasjon av engstelige og aggressive reaksjonsmønstre. De kan ofte være hissige og forsøker å slåss eller ta igjen når de blir angrepet, men som oftest uten særlig suksess. De kjennetegnes også ved at de kan være hyperaktive, rastløse, ukonsentrerte og generelt besværlige barn som skaper uro rundt seg; kan være klossete og umodne med irriterende vaner. Her er det viktig å ta tak i ”Han fikk som fortjent!” holdningene. Mobbingen skal alltid tas tak i, og eleven som er provoserende skal hjelpes til å endre sin adferd.

Når det gjelder mobberne har vi også noen generelle kjennetegn. De har en sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler, og til å få viljen sinDe er ofte hissige og blir fort sinte, er impulsive og har lav frustrasjonsterskel; de har vanskelig for å underordne seg regler og å tolerere hindringer og utsettelser. De kan også være fysisk sterkere enn kameratene, særlig ofrene og er fysisk flinke i lekeaktiviteter, sport og slåssing (gjelder spesielt gutter)

Tiltaksplan

Skolene bør jevnlig gjennomføre undersøkelser som kartlegger trivsel og mobbing. Det er viktig å ta tak i inspeksjonssystemet. Er skolegården kartlagt godt nok? Er lærerne flinke til å gripe inn? Hvordan er meldingsrutinene om mobbingen? Hvem melder ifra, og hva skjer videre? En bør også kartlegge klassestyrers rolle i mobbesituasjoner. Skolen bør ha en klar handlingsplan. Opprett lærergrupper som har aktive roller, gjerne sammen med elever. Det er også en mulighet å ha en aksjonsdag eller aksjonsuke da alle elevene og lærerne jobber med temaet mobbing. Bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid bør stå i fokus!

About these ads

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: