Fagartikkel

fagartikkel-2008

Profesjonsferdigheter og yrkesetikk

Idag er det profesjonsdag for lærerutdanningen. Først skal vi ha innlegg av Thorbjørn Karlsen, med programmet “Ny som lærer. Så blir det drøfting i basisgrupper. Etter dette skal vi ha forelesning av rektoren på Gressvik ungdomsskole, Erik Otto Lund. Han skal ta for seg skolens syn på den profesjonelle lærer. Etter dette skal to nyutdannede lærere, Kristin Eriksen og Marius Olsen, fortelle om sitt møte med skolen. Tilslutt deles studentene i seminargrupper og diskuterer. Dagen avsluttes med et innlegg fra hver gruppe.

Ny som lærer – et program or mentorvirksomhet i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring

Intensjonene med dette programmet er at man skal bidra i skoler og barnehager med veiledning til nye lærere som kommer ut i arbeid. Skolene og barnehagene skal ha en fast mentor så man kan få svar på de spørsmålene man har det første året man kommer ut i skolen. Målet er å ivareta og videreutvikle de nyutdannedes kompetanse.

Målgruppe:
* Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/grunn – og videregående skole.
* Nye lærere i vikarpool
* Nye lærere i korte eller lengre vikariater
* Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger

Intensjonene for programmet:
* Bidra ovenfor skole- pg barnehageeiere med oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere
* Bidra til at flest mulig nyutdannede lærere får en kvalitativ god veiledning
* Bidra til at nyutdannede reflekterer iver egen praksis, blir tryggere og videreutvikler seg som lærere og fortsetter i yrket
* Bidra til utdanning av mentorer i skoler og barnehager
* Utvikle samhandling og kunnskapdeling mellom yrkesfeltet og utdanningene
* Bidra til faglig kvalitet og relevans i lærerutdanningen

Ønsket tema i veiledningen:
* Veiledet i hvordan være en tydelig voksen – grensesetting
* Hvordan få bedre forståelse av barna
* Hvordan kvalitetssikre barnas kunnskap
* Veiledning i klasseledelse
* Hvordan oppfylle krav og forventninger med ressursene man har

Betydningen av veiledningen – fra nyutdannede sitt synspunkt
* Veiledningen forplikter og krever mer av dem som lærere
* Gir tid til refleksjon over egen praksis
* Man oppdager nye muligheter og innfallsvinkler
* Man får bekreftelse på sitt arbeid
* Man blir tryggere i lærerrollen
* Man blir bevisstgjort på handlingsalternativer
* Man utvikler selvforståelse og læreridentitet

Hovedmodellen for organisering
* Introduksjonsdager for nyutdannede, lokale veiledere og ledere i skoler og barnehager
* Fagmøter med rektorer/virksomhetsledere, lokale veiledere og nyutdannede
* Fagmøter med nyutdannede, ledet av høgskolens veilederteam
* Nyutdannede får veiledning av lokale veiledere, individuelt og i gruppe
* HiØs veilederteam bidrar sammen med rektor til utvikling av program for nyutdannede
* Kompetansegivende kurs for veiledere (30 studiepoeng)

Drøfting i basisgrupper

1. Hva bør en lærer ha ansvar for?
– Den faglige undervisningen, overholde kunnskapsløftet, ta ansvar og lede i klasserommet, god dialog med foreldre

2. Hva gjør oss til profesjonelle lærere?
– God orden, og rutiner på forberedelser, undervisning og etterarbeid. Reflektert, kjenner klassen, er rettferdig.

3. Hva er lærerens særegne kompetanse?
- Kunne planlegge det som skjer i klasserommet (undervisningen), og være i stand til å reflektere over og vurdere sin egen og skolens, både sin egen skole og skolen som sådan, virksomhet i relasjon til didaktisk teori.

Skolens syn på den profesjonelle lærer – v/ Erik Otto Lund

Gressvik ungdomsskole er en skole hvor studentene får god oppfølgning og veiledning, mens de er i praksis. De mener det er viktig å si ifra hvis studentene ikke lever opp til kravene. Man har ikke mulighet til å slippe inn studenter som ikke passer til yrket. Lærerrollen en en krevende rolle ikke alle passer inn i.

Hva er en god lærer? En profesjonell lærer? utfra hans egen erfaring som rektor og lærer på barneskole og ungdomstrinnet. Han har også jobbet med utviklingshemmede. Har en bred bakgrunn for sine meninger.

1. Lærerens oppdrag: Dette må læreren kunne/klare

* Kjenne til planverket:
Kunnskapsløftet (Generell del, Prinsipper for opplæring(læringsplakaten), Fagplanen)
Opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven (kap 3 er viktig!!)
* legge til rette for gode lærersituasjoner for elevene
* Det betyr at man må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærerstoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa –> TILPASSET OPPLÆRING!
Man skal altså legge tilrette for læring!!!
* Ha kunnskap om foreldre – skole samarbeid.
* Samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling
* Må ha reflektert over det å være en del av en lærende organisasjon
* Må ha et konstruktivistisk læringssyn (gammel kunnskap – ny kunnskap, konstruerer ny kunnskap!)
*Forventninger om holdninger til samarbeid Generell del i K06: “Elevene skal realisere seg selv på en måte som kommer fellesskapet til gode.
OPPDRAGET = LÆRINGSPLAKATEN

2. Læreren skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap

* Tydelig voksen
* Ta avgjørelser i klasserommet
* Tenke gjennom ha slags leder du er når du går inn i klasserommet eller ulike arenaer på skolen
* Forbilde – rollemodell – hva innebærer det?
* Reflektere rundt endel begreper
* Sterk faglig – du kan faget ditt
* At du er lojal i forhold til det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider
* En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt
* At du har autoritet
* En profesjonell lærer har tenkt gjennom rollen sin
* Hva slags lærertype er det du vil være når du skal ut og operere som lærer?
* Se deg selv som en del av en organisasjon
* Profesjonelle lærere kan håndtere – elever, foresatte og kolleger.
* Forventning om den engasjerte lærer!!!

Undersøkelser vider at den faktor som teller mest for elevene er læreren! Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på!

Min historie som nyutdannet lærer – v/Kristin Eriksen og Marius Olsen

Marius – Jobber ved Tinlund barneskole i 3.klasse. Har jobbet som lærer snart i 3 år.
Kristin – 1.klasse ved Kurland skole. har sitt første år som lærer nå.

Marius:
Første møte som lærer er jobbintervjuet. Man får ikke mange tilbud som nyutdannet lærer, så det er om å gjøre å gjøre et godt inntrykk. Marius opplevde å få jobb i et fag han ikke følte seg trygg på. Det var vanskelig, og ble mye jobb, men han gjorde så godt han kunne. På barneskole må man være forberedt på å få alle mulige fag. (Særlig 1-4 klasse). Her han menn en klar fordel i jobbsøkingen. Neste jobb opplevde han å få en klasse ingen andre på skolen ville ha, og de nyutdannede ble da satt inn i denne klassen.
Mye av det første året går til å bli kjent med nye ting. man må finne ut av mye selv, ingen står klare til å vise deg alt. Man blir ofte kastet rett ut i det. 100% lærer med en gang, kunne være litt tøft, og tok endel tid. Man må finne ut av alt selv og spørre endel.
Marius følte han hadde god greie på L97, og når han kom ut i jobb byttet man til K06. Det er tøft med lærerplanskifter og fagplaner når du nettopp har begynt. (Hadde håpet å se etter tidligere fagplaner.) Det første året lærer man mye om seg selv som person. Man må gå inn i en situasjon, og den jobben må du klare. Dette bruker du mye tid på, og vokser som lærer og person.
Han hadde ikke forberedt seg godt nok mentalt. Vil jeg bli lærer? Hvor vil jeg jobbe? Hvordan vil jeg være? Jo bedre man tenker gjennom dette, jo bedre rustet er man til lærerrollen. Det er viktig å være engasjert og positiv!!!
Har fått inntrykk av at skolene ofte vil tilfredstille de gamle lærerne først, og sette de nye lærerne som ansettes til den vansklige jobben. Mindre vanlig nå.

Kristin:

Kurland skole er en skole med 111 ansatte og mange elever. Hun arbeider på 4. trinn, det er 80 elever og fire grupper. De er to elever på 18 elever, og er heldig med det. Han opplevde ikke startsjokket. Hun har mange lærere i familien og visste om arbeidsmengden. Hun jobbet også litt som vikar under skoletiden. Dette følte hun at hun vokste mye på. Det er viktig å høre hvordan lærerne starter timen i en spesiell klasse før du går inn i den for første gang. Da signaliserer du kontroll. På intervju var hun veldig klar på hvilke fag hun ville ha og ikke ville ha, i forhold til Marius. Hun har fortsatt fått utfordrende oppgaver, men styrte da unna de fagene hun ikke hadde kontroll over. Det er skoler der man er flinke til å utnytte lærernes ressurser, og hvor man ikke bare får restfagene ingen andre ville ha. Hun har fått mentor, som hun er veldig fornøyd med. Det var en brutal start, alle elevene, foreldrene og hun var ny første skoledag. Hennes kollega som var etablert var på ferie. Etter to møter ble hun bare kastet ut i dette. Foreldresamtaler individuelt synes hun var rart. Det var rart å bli tatt seriøst, og foreldrene var enige i mye, selv etter kun to uker i jobben. (Klarte å velge en lavere stol en foreldrene, følte seg liten )
En forskjell fra å være student er at du har så utrolig med kontakt med andre mennesker hele tiden. Det holder ikke å bare være faglig sterk, du må like å jobbe med andre mennesker også!
Du får vite ting om barn du er glade i, at de ikke alltid har det så bra som de burde. Som lærer har du som en av de få i den elevens liv som kan bidra med noe. Man kan ikke fikse alt, men som en voksen som er mye i barnets liv, kan gjøre mye! Det er en meningsfylt jobb.

Dette har vært en flott dag! Det er viktig å få vite litt om hva som venter oss etter utdannelsen, og jeg føler jeg har fått svar på endel jeg har lurt på tidligere! Jeg skal reflektere litt mer om hvordan jeg ser for meg selv i lærerrollen.

Den flerkulturelle skolen

Dagens foreleser er Kari Spernes. Temaet for pedagogikk 102 er den flerkulturelle skolen. Dette temaet skal vi ha over to dager.

Onsdag: Grunnleggende begreper
Migrasjon
Identitet
Kulturforståelse
Innlemmingsstrategrier
Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

Fredag:- didaktiske utfordringer
Synliggjøring av mangfold
Holdningsskapende arbeid

————————————————————————————————–

Strategiplanen – Likeverdig opplæring i praksis!
- Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. (revidert utgave – tidligere fra 2004-2009)
- 5 hovedmål
1. bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever.
øke andelen min elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående skole
øke andelen av mininoritetsspråklige studenter i høyere utdanning
bedre norskferdighetene til min elever

Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsingen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene.

Hva er en flerkulturell skole?
- Kjennetegnet ved at personalet som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling
- De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet
(Kunnskapsdepartementet)

Myten om innvandring som et nytt fenomen
-Argumenter som har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner
- Konkurranse argumenter (tar jobbene, kvinnene, osv=
- Fremmedfiendtlige argumenter (uønskede folkegrupper)
- Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetstilsyn)
- Integreringsproblemer
- Trussel (mot f.eks norsk kultur)
- Skiftende innstillinger til innvandring:
- 1969:
”Vi må regne med at flere
utlendinger vil bo og arbeide i Norge …
Denne utviklingen må betraktes som naturlig og
ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges
minst mulig hindringer i vegen for dette” (St.meld. 45, 1968-69 s. 64).
- 1975: Innvandringsstopp (politisk enighet, man må ha en grunn for å komme til Norge)

Hvorfor har vi innvandring?
- De er arbeidssøkende (Folk i EU/EØS kan fritt reise inn for å arbeide, ellers er det såkalte spesialister.)
- De søker utdanning (ønsker tospråklige studieplaner, utdanningsprogram, utveksling)
- Pga gjenforening med familie
- Pga flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig (1000 kvoteflyktninger)

Flyktninger i Norge
- 2,5 prosent av befolkningen har flyktningbakgrunn (117 000 personer)
- Flest flyktninger fra Irak (15 900) og Somalia (13 000)
- 74 prosent av flyktningene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 prosent er fra Øst-Europa

Identitet
Med det flerkulturelle barnet i tankene. Identieten er barnet. Hva preger identiteten til barnet? For noen er storfamilien/familien en viktig del av identiteten. Slekten og ætten betyr mye. Nasjonaliteten preger identiteten, og statsborgerskap kan man søke i Norge etter 7 år i landet. Dette er ofte av praktiske årsaker man søker seg et nytt statsborgerskap. Dette er kun eksempler på noen få punkter som preger identiteten. Se tegningen:

Begreper

- Den tredje verden: brukes for å beskrive de fattige landene. Begrepet har sitt utspring i den vestlige verden under den kalde krigen, hvor den første verden ble brukt til å beskrive de vestlige kapitalistiske landene og den andre verden til å beskrive Østblokken. Den tredje verden utgjorde landene som hverken var alliert med Vesten eller Østblokken i den kalde krigens begynnelse.

Identitet – begrepsbruk
- Ren identetet
- Bindestreksidentitet
- Kreolsk identitet/hybrid identitet
- Kulturpendling/ Situasjonell identetet
- Inegrert plural identetet

Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

Foreleser idag er Tormod Jørgensen, rådgiver og sexolog. Spes. i autisme og seksualitet. Generell rådgiver i PPT Fredrikstad.

Begynner å forelese om den inkluderende skole. Det betyr en skole for alle, men det er vanskelig å se hvor mange som faller innom dette. Mange barn med diagnoser, vanskelig for en lærer som kommer ut å se hvordan han skal klare å hjelpe alle i det samme klasserommet på en gang. Det gir utfordringer når man skal fange oppmerksomheten til alle barna. Ved å for eksempel komme tettere innpå barnet, ikke rope til barnet på avstand. Gå til barnet eller la barnet komme til deg. Da blir det en håndfast beskjed til barnet som det må forholde seg til.Å lage forskjeller er nødvendig for å skape likhet. Dette forstår barna. Elever lærer også bedre av belønning en av straff.
All adferd har en fortelling bak. Når et barn legger seg ned å hyler kan det for eksempel være pga for mange sanseinntrykk på en gang som ikke barnet klarer å bearbeide. Vi mottar alltid mange sanseinntrykk på en gang. Hjernens oppgave er å redusere, og luke bort de inntrykkene som ikke er viktige i en hver situasjon. Man må ha kognitive funksjoner for at dette skal fungere. Dette er ikke et problem hos ADHD barn, men hos autister. (Vanskelig å vite at rød betyr stopp.) Indre uro kombinert med ytre uro medvirker til at den kognitive koblingen ikke gjelder. For autistene må man beskrive hendelsen, og adferden.

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for:

Nivå 1: Klasseteam/trinnteam (alle rundt barna, ikke kun klasseforstandere, assistenter ++)
*Drøfting av eventuelle bekymringer for elever
Hva skal gjøres:
- Beskrivelse av utfordringer
- Observasjon og kartlegging
- Foreldresamarbeid
- Hva er gjort
*Meldeskjema til ressursteam fylles ut

Nivå 2. Ressursteam/tverrfaglig team (Større vidde, f.eks rektor, rådgiver ++)
*Drøfting av saker
Hva skal gjøres:
- Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam
- Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag
- Fordeling av oppgaver og ansvar
Videre kartlegging og observasjon
Evaluering av allerede igangsatte tiltak
Målsetting og nyt tiltak
Veiledning til kontaktlærer/team
Elevsamtaler
Foreldresamarbeid
- Eventuell henvisning til PPT

Ressursteamet:
- representanter fra ledelsen
- spes.ped koordinator
- sosiallærer
- evt andre med større ansvar for spesialundervisning
- PPT
Tverrfaglig team:
- Ressursteamet
- helsesøster
- representant fra barnevernet
- representant fra politi
- representant fra utekontakten

Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad
- Problemstillingen drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt
- Ressursmøter eller tverrfaglige møter
- Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet
- Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøtet
- Pedagogisk rapport legges ved henvisningen
- Henvisningen behandles i PP-tjenestens distriktsteam
- Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt

PPTs videre arbeid
- PPT foretar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør, kontektsperspektivet
*Foreldresamtaler
*Observasjon
*Kartlegging (Eks: Dat.kon., Brief, ADDES, CBCL, ASAS m.m
Emneprøver (Eks: WISC-III, Leiter-r)
- PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkludere med eventuell videre henvisning til andre instanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.
- Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning
- Foresatte skriver “Melding om behov for spesialundervisning etter opplæringslovens p. 5.1. i samarbeid med skolen”.
- Skolen utarbeider “Individuell opplæringsplan” (IOP) for eleven
- PPT utarbeider “sakkyndig tilråding” på bakgrunn av Melding om behov og IOP

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Østfold
- En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnosering og oppfølgning/tiltak
- Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP, og foreldre
- Hoveddelen av utredningsarbeidet gjøres av PPT
- BUP stiller diagnose

DAt-Kon modellen: Differensiering av atferds- og konsentrasjonsvansker
DAt-Kon modellens fokus er på de sårbare barna. Barnet blir sårbart når det møter forventninger fra omgivelsene eller fra seg selv som det ikke kan innfri.En av de vanligste forventningene et barn møter er at det skal opptre ”normalt”. Mange barn greier sjelden eller aldri å møte disse forventningene.
Barn som lever lenge i en sårbar situasjon utvikler mestringsstrategier som søker å redusere sårbarheten. Disse mestringsstrategiene blir sjelden forstått riktig av omgivelsene, og møtes gjerne med tiltak som forsterker barnets sårbarhet og sosiale eksklusjon. En inkluderende skole må utvikle begreper og forståelsesrammer som gjør det mulig å møte disse barna på en støttende måte.

Målsetninger med DAt-Kon modellen:
Bidra til utvikling av en mer nyansert observasjon hos lærere og skolens hjelpeapparat, som gir innsikt i hva som ligger av signaler om støttebehov i elevers atferd. Gi lærere og øvrig hjelpepersonell en forståelsesramme som utvikler innsikt i hvordan egen atferd og samspill med barnet påvirker barnets atferd, og kan bidra til positiv endring i atferden.
Utvikle et tverrfaglig utredningsinstrument som kan benyttes internt ved skolen og mellom PPT, foreldre og skole – der selve utredningsprosessen (og ikke bare resultatet av den) bidrar til en utvidet forståelse av barnets støttebehov. Bidra til utvikling av et tilpasset opplæringstilbud som tar hensyn til barnets individuelle psykologiske behov som en rettesnor for pedagogisk tilrettelegging. (http://www.landsdelssamlinga.no/presentasjoner/2008_DAt-Kon_plansjesett_Torstein_Stray.pdf)

Hva er ADHD?
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD) er en psykiatrisk diagnose fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. ADHD ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. Diagnosen(e) kan stilles hvis en person har konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet. Trasslidelse, atferdsforstyrrelse, angstlidelser og depressive lidelser forekommer ofte sammen med ADHD. Tilstandene må ha vært tilstede i minst 6 måneder og må ha vist seg før 7 års alder, og det må ikke være annen diagnose som bedre forklarer vanskene. ADHD har i de aller fleste tilfeller en genetisk årsak, det vil si at forstyrrelsen går i arv. I noen tilfeller kan det skyldes FAS (føtalt alkoholsyndrom), prematurhet eller hjerneskade.
Barn som bare har oppmerksomhetsforstyrrelse og ikke hyperaktivitet, får ofte diagnosen Attention Deficit Disorder (ADD) (http://no.wikipedia.org/wiki/Adhd) Også kalt MBD, DAMP, hyperkinetisk forstyrrelse.

Diagnosekriterier:
* Uoppmerksomhet (minst 6 av 9):
- Overser detaljer, slurvefeil
- Vansker med og opprettholde oppmerksomhet
- Synes ofte å ikke høre etter
- Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver
- Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter
- Unngår, missliker, verger seg for mentalt krevende oppgaver
- Mister ting
- Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelser
- Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål
*Hyperaktivitet (minst 6 av 9)
-Urolig i kroppen eller med hendene/føttene
- Forlater ofte plassen sin
- Generell rastløshet
- Støyende i fri situasjoner
- Ofte på farten
- Snakker for mye
- Buser ut med svar
- Vansker med å vente
- Avbryter og forstyrrer andre

Tilleggskriterier for diagnosen
- Symptomene medfører nedsatt funksjonsevne, problemer i hverdagen
- Må ha vedvart i minst 6 mnd
- Må gjelde i minst to settinger
- Ha debutert i barnealder (før 7 år, nå 12)
- Skyldes ikke andre vansker/diagnoser (utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, psykose, affektive forstyrrelser)

Hva er autisme?
Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (GUF). Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Symptomer på autisme varierer fra person til person. Noen autister er betydelig utviklingshemmet, mens andre er høytfungerende, med gode intellektuelle evner. Autisme er antatt å være tilstede fra fødselen av og oppdages ofte i løpet av de tre første leveårene. Et unntak fra dette er Asperger syndrom (såkalt høytfungerende autisme), hvor man som regel må vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en diagnose. (http://no.wikipedia.org/wiki/Autisme)

Atypisk Autisme: kontaktsvak, språkløs, motoriske stereotyper, mental retardering, 1/1 (gutt/jente), 6-7:10.000

Autisme: kontaktforstyrret/kontaktsvak, språkforstyrret/sent språk, adferdsstereotyper, ofte mental retardering, 3/1 (gutt/jente), 4-6:10.000

Aspergers syndrom: kontaktforstyrret, språkforstyrret, særinteresser, skjeldent mental retardering, 10/1 (gutt/jente), 10-20:10.000

Symptomer på autisme:

Den inkluderende skolen

Dagens foreleser heter Asbjørg Bekkevold. Hun arbeider i PPT, Fredrikstad. Dagens tema den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid. Hun starter forelesningen med å fortelle om sin sønn Theodor for å gi oss et innsyn i hvordan livet er for foreldre/barn som har fått en diagnose i familien. Han har diagnosen cerebral parese. Han kan ikke bevege seg, men kan snakke.

Hverdagslivet til Theodor, sønnen til Asbjørg bød på et voldsomt hjelpeapparat.: Ortopedisk klinikk, hjelpemiddelsentralen, Apotek, uloba, ODA, skoleadministrasjon, fysikalsk institutt, PP-tjenesten, helsevern for barn og unge, barnehage, skole, sykehuset, habiliteringstjenesten, rikshospitalet, synspedagog, Huseby, Torshov, takosenteret, andre sykehus, Berg gård, ernæringsteam ++ Dette var en voldsom omveltning for familien, mye fokus på dem som enkeltpersoner, mye planlegging. Langt fra et normalt hverdagsliv. Det var en kamp for familien å få en mest mulig normal hverdag. Hun mener man må ta et valg, enten behandling/ terapi/ trening, eller mestring. Familien Bekkevold valgte bort behandlingen, terapien og treningen, de vil legge vekt på livskvalitet, tid med andre barn/voksne, lek++ Hun kjøpte opp et gammelt barnehjem, og lagde et område for barn-barn kontakt. (Spill, fotball++) Hun mener man bruker alt for mye tid til støtte og terapi, og mener idealet er mest mulig normalisering. Noe av det første han sa var ”ta ikke fra meg leken”, ”Jeg vil være med”, ”jeg vil ha noen å leke med”.

Hva de er mest redd for:

Ensomhet, isolasjon, depresjon (Ingen venner, mangle på kontakt med barn)

Smerter, lidelser

Hva de er mest opptatt av?

Normalisering (være i jobb, godt barnehagetilbud, kontakt med venner og familie, hobby, fritid, ferier, kontakt med andre barn)

Bortvalg (Hva bør velges bort, hva bør prioriteres, hvordan utvikle barn – barn kontakten i hverdagen?)

= Løsrivelse fra hjelpeapparatet (fra lært hjelpeløshet til selvstendighet)

 

For å inkludere barna må man tenke på hva er og hva kan vennskap være. Hvor kan man finne noen å leke med? Man bør også se på hvordan an kan utvikle andre barns kompetanse for lek. For å få innpass i leken må man se på hva barnet må lære. Man bør også få en progresjon i leken, fra førskolealder til ungdomstiden. (også innholdsmessig)

 

Individperspektivet: at man indirekte henter inn kunnskap om barnet ved tester, osv.

Aktørperspektivet: går ut på å finne ut hvordan aktøren finner hverdagen, hva han synes som diverse ting han opplever.

Kontekstperspektivet: kartlegge arenaen barnet oppholder seg i, og hvordan det går der.

Er vi gode nok til å kartlegge aktørperspektivet? 

 

Hva er en inkluderende skole?

Hovedmålene for elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring skal være de samme som for de andre elevene i den forstand at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger.

Alle elever i en inkluderende skole skal tilhøre en gruppe/klasse som ivaretar elevenes behov for sosial tilhørighet. I en inkluderende skole skal hver elev være knyttet til en lærer (kontaktlærer) som har særlig ansvar for de praktiske og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder eleven, blant annet kontakten med hjemmet (opplæringsloven § 8-2). I en inkluderende skole gis det med andre ord rom både for det individuelle og for fellesskapet. Det betyr likevel ikke at kontaktlærer har dette ansvaret alene. Her skal det finnes et mangfold av fagfolk med spesialkompetanse som læreren samarbeider med.

En inkluderende skole verdsetter forskjellene og mangfoldet og er tilpasningsdyktig. Det er en skole som skal inkludere alle – og tilpasse innhold, krav og metoder til den enkelte elev. Dette skjer i et nært samarbeid med eleven og hans eller hennes foreldre.

I en inkluderende skole tas eleven og deres foreldre med på diskusjonene om hvordan det skal legges vekt på den enkeltes muligheter og hvordan den enkeltes problemer skal løses. Elever og foreldre skal være med på å ta valg og evaluere tiltak. (http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=24900)

 

Hva er PPT?

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. Fagpersonene i tjenesten har bakgrunn som psykologer, pedagoger, spesialpedagoger, sosionomer, logopeder og synspedagoger.

 

Hvordan arbeider PPT?

Pedagogisk-psykologisk tjeneste samarbeider med barnehager, skoler og voksenopplæringssentra for å tilrettelegge undervisningstilbudet etter den enkeltes forutsetning og behov. Dette innebærer at tjenestens arbeidsmåter ofte kan inndeles i tre hoveddeler:

• Utredning
  Gjennom samtale/intervju, observasjon og evt. testing fremskaffer PPT et mest mulig fullstendig bilde av den enkeltes forutsetninger og behov. Denne kartleggingen foregår i barnehagen, skolen, voksenopplæringssenter eller i lokalene til Pedagogiske psykologisk tjeneste.
• Sakkyndig vurdering
  Pedagogisk-psykologisk tjeneste foretar ofte en sakkyndig vurdering som basert på utredninger anbefaler tilrettelegging av undervisnings-/ opplæringssituasjonen med utgangspunkt i den enkeltes forutsetning. PPT gir også sakkyndig tilråding i forhold til utsatt/fremskutt skolestart, spesialundervisning, fritak for opplæring og vurdering i norsk sidemål, inntak på særskilt grunnlag til den videregående skolen og fritak fra kravet om bestått allmenne fag.

Oppfølging
PPT kan gi oppfølging i form av råd/veiledning til foreldre, ansatte i barnehager og lærere i skolen og voksenopplæringssentra. Vi gir også støttesamtaler til den enkelte elev og vurderer eventuell viderehenvisning. (http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/ppt_ot/pp-tjenesten)

 

Dysleksi i et inkluderingsperspektiv

Dagens foreleser er Marianne Grønner, og er generalsekretær i dysleksiforbundet.
Vi skal se på hva som skal til for å fortjene betegnelsen dysleksivennligskole. Først så vi på hva dysleksi er.

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i den fonologiske systemet. De kan blant annet lese bokstavnavnet, ikke bokstavlyden. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. De kan være veldig svake generelt, eller veldig sterke. Det er viktig å passe på at man ikke gir elevene for enkle oppgaver og stiller for lave krav, siden mange er sterke.

De med dysleksi har noen karakteristiske vansker:
Arbeidsminnet, korttidsminnet og lagringsminnet. De er dårlige på dette. Vi klarer og holde ca 7-9 bokstaver, tall i en rekke, og gjengi denne. Dette har dyslektikere ofte problemer med. For eksempel hvis du gir klassen flere beskjeder etter hverandre, og noen de med dysleksi vil ha problemer med å følge med på dette. De kan fort bli bråkete og ukonsentrerte.

De kan også ha problemer med gruppering/kategorisering, likheter/ulikheter, håndskrift/finmotorikk, sammenheng med grovmotoriske vansker. (Sammenheng , kan også være klønete, kommer borti ting, snuble++)

Dysletikere har altså problemer med å forstå språk. De har da begrepsgrenser og problemer med ordforrådet. De har fått lik tilgang på nye ord, sammensatte ord. Slutter tidlig med å utforske. Skjønner da ikke sammenhengen.

Dysleksi kan ofte ha sammenheng med andre vansker. Av disse finner vi: Spesifikke språkvansker (9 av 10 av disse har dysleksi!), ADHD og ADD, Asperger, Allergi, for tidlig fødte barn.

Hos elevene som ikke får hjelp finner vi tilleggsvansker som lav selvtillit, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer. (Undersøkelse i Trondheim blant arbeidsledige)

Hos elevene som ikke får hjelp finner vi tilleggsvansker som lavselvtillit, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer.

Forutsetninger for motivasjon er:
Forventninger om å få til (Selvtillit)
Opplevelse a mening (Indre motivasjon)
Forutsigbarhet (Trygghet)
Kontroll (Medbestemmelse)
Støtte i læringsprosessen (Felles mestring)
Positiv attribusjon (Egen bekreftelse)
Tilbakemeldinger (Konkrete bekreftelser)

De elevene som har kontroll vet noe om egne strategier og egen innsats, og kan beherske arbeidssituasjonen/ de ytre omgivelsene. De som ikke har kontroll har en tendens til og legge skylden på seg selv, egne evner, uflaks at jeg er født med denne vansken. De har en indre forstyrrelse. I ytre forhold legger de skylden på oppgaven, læreren og de ytre forstyrrelsene.

Statistikk på lærevansker, hentet fra undersøkelsen til Gabrielsen i 2005.
20% av dem mellom 16-20 år
40% av de som har status som arbeidssøkende
43% av ikke vestlige innvandrere
50% av de som er på ulike trygdeordninger
53% av hjemmeværende
23% av de yrkesaktive

Dysleksiforbundet startet prosjektet Dysleksivennlig skole blant annet for å snu fokuset fra hva som var dårlig til hva som kan gjøres for å få det bra. De har ”svanestemplet” gode skoler, som innfrir kravene som dyslektiker vennlige.

Kriteriene er som følger:
1. Skolen må ha en handlingsplan
2. Individuelt tilpassede planer for elevene
3. Dysleksivennlig lærer (krav til metodikk/eleven, trygt læringsmiljø for maksimalt utbytte)
Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe
Bruker korte setninger
Gjentar viktige utsagn
Forklarer nye ord/begreper
Forklarer ting på flere måter
Sjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelle
Hjelper eleven med å få struktur på hverdagen sin
Lærer eleven studieteknikker
Oppmuntrer til å bruke data. Er ikke redd for å kompensere tidlig
Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen.

Vi har ulike innlæringskanaler. VAKT: visuell, auditiv, kinetisk og taktile læremåter. Det er viktig å bevisstgjøre eleven på sine sterke sider.

Hjernetrim for å øke konsentrasjonen i timene, iform av små gåter/spørsmål underveis. Hjelper barna med å holde konsentrasjonen oppe

Tilpasset opplæring

Forelesningen denne gangen handlet om tilpasset opplæring. Foreleseren vår het Roald Jensen som nå har tilpasset opplæring som et av sine hovedfelt.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar ti at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap.

Begrepet tilpasset opplæring (TPO) står ikke definert i læreplanen. Den vide definisjonen av tilpasset opplæring kan vi se på som noen kvaliteter vi vil se tilstede i skolen. Men begrepet tilpasset opplæring fører til ett mer snevert perpektiv for noen. Mange vil se på det som at hver og en har rett til individuell tilpasset opplæring. (Mitt barn har rett til individuell TPO). Det er viktig å få frem at tilpasset opplæring betyr at hver enkelt elev har noen rett på individuell opplæring!

Tilnærming til tilpasset opplæring

Individuelle utviklingsplaner
Arbeidsplaner
Intensive kurs
Læringsstiler
Temabasert undervisning
Mestringsgrupper (nivå)
Aldersblanding
Varierte arbeidsmåter (stasjonsarbeid)
Mappemetodikk/vurdering
Logg
Programmer

Læring

Vi går på skolen for å lære. Det er lærerens jobb å sikre seg at elevene lærer mest mulig, og best mulig. Det er viktig å sette lyset på læring, på hva det er, og på hvordan vi kan utnytte det best, i skolen. Læreren er i styringen, men også elevene har en jobb. Deres jobb er og yte best mulig, gjøre en innsats. Elevene kan også hjelpe hverandre å lære! Vi fikk se en undersøkelse i forelesningen som viste oss at etter 3 uker med læring var arbeidsmetoden som ga best resultat da elevene underviste andre i kunnskapen de hadde lært. Hvis elevene i innlæringsperioden også får lære andre det de nettopp har lært, gav dette gode resultater.

Læring må vi se i en helhet. Vi har stoffet som skal læres inn. Det er viktig å ta dette stoffet og se det i en helhet. Med hva stoffet kan brukes til i fremtiden, koble det til elevenes arenaer utenfor skolen, koble det til det eleven kan fra før, og se det i sammenheng med andre fag. Når eleven for flere knagger og henge stoffet på, er innlæringen på sitt beste.

Skolen har en hidtorien preget av en prestasjonsorientert kultur. Det er de samme målene for alle elevene, og alle vurderes mot disse målene. Resultater graderes og syniggjøres, vi finner liten vekt på forståelse og mening. Nå blir mye lagt vekt på gjennom standardiserte prøver, og resultatene glorifiseres over innsatsen bak dem. Dette kan føre til noen negative virkninger hos elevene. Vi finner sammenlikning, negative selvoppfatninger, lavere motivasjon, angst, liten utholdenhet når en møter på problemer, og blandt annet unnvikelsesstrategier.

Vi peiler da i denne tiden over til en mer læringsorientert kultur, med individuelle mål, og vurdering utfra disse. Elevene tas mer med på råd, og får har noe å si, innsatsen verdsettes, og det vises at det er lov å gjøre feil. Feilene nyttes så til læring.

Begrepet fellesskolen

Skole som alle har rett til, og hvor alle skal få like muligheter
Hvor alle skal få utvikle et felles verdigrunnlag og tilegne seg felles grunnleggende kunnskaper/ferdigheter gjennom felles lærestoff.
Den enkelte lærer innenfor rammen av et læringsfellesskap
Elevene hjelper hverandre å lære

Målet for opplæringen i skolen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. Å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.

Tre kriterier til tilpasset opplæring

Dette er ideelt:

1. Alle lærer gjennom læringsaktivitetene læreren tilrettelegger
2. Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner
3. Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle

Refleksjoner

Vi har lært litt rundt begrepet tilpasset opplæring og om læring. Det er interresant og se hva som forventes av lærerene ang. tilpasset opplæring, og det blir en utfordring og ta tak i. Det er nyttig å lære mer om læring, og hva vi bør legge vekt på.

Mobbing i skolen

 

Da Terje Forsberg foreleste for klassen om mobbing hadde jeg ikke muligheten til å møte opp, siden jeg hadde praksis i Malawi. Jeg har hørt mange lovord om denne forelesningen, så det var synd at vi gikk glipp av den! For å komme meg gjennom temaet på egenhånd har jeg lest boken ”Mobbing i skolen, Hva vi vet og hva vi kan gjøre”, av Dan Olweus. Jeg har valgt å jobbe med denne boken først og fremst, siden jeg så at PowerPointen som ble brukt ble lagt opp utfra denne boken.

Dan Olweus er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Han har forsket på mobbing i mer enn 20 år, og betraktes som grunnleggeren av dette forskningsområdet. Den prestisjetunge engelske avisen The Times betegnet han som verdens ledende autoritet når det gjelder mobbing. Boken ”Mobbing i skolen – hva vi vet og hva vi kan gjøre” tar for seg Olweus undersøkelser om mobbing i skolen. Boken gir en rekke råd og anvisninger, og inneholder også veiledning for lærere og foreldre. Boken tar ikke kun for seg mobbeofrene, men også mobberne.

Mobbing defineres i boka som: ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre personer” (Olweus 1992:17) Negative handlinger omtales som: ”(…) når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag – omtrent det samme som man legger i ”aggressiv handling”

Når vi snakker om mobbing er det flere måter vi kan si at noen mobber/blir mobbet:

Verbal mobbing: Mobbing ved ordbruk. En bruker ord, utrykk for å håne og uttrykke negative ting om en person.

Fysisk mobbing: Mobbing ved fysiske angrep som å slå, sparke, dytte, holde fast eller klype personen.

Mobbing ved kroppsspråk: Mobbing ved å lage grimaser eller stygge gester, vende ryggen til, overse eller fryse ut ved signaler om at noen er uvelkomne, med mål om å såre personen.

Vi snakker også om direkte og indirekte mobbing. Direkte mobbing er da når en åpent går til angrep på offeret, mens indirekte angrep er når en utestenger/ sosialt isolerer vedkommende. Når vi ser på mobbing finner vi visse særpreg. Mobbingen utføres oftest av én person eller en gruppe. Vi finner også en ubalanse i styrkeforholdet mellom partene, offeret er forsvarsløst og hjelpeløst i forhold til mobberen/mobberne.

Vi ser over at det som oftest er en gruppe av mobbere. Olweus ser noen gruppemekanismer som bidrar til å trekke elevene med på mobbingen

Sosial ”smitte” – tar etter positive modeller
Svekket indre ”sperre” – mobbemodellen ”belønnes” med økt popularitet, og da blir det ”tillatt” for andre også
Redusert følelse av individuelt ansvar når mange deltar – også mindre skyldfølelse da
Endret syn på mobbeofferet – legitimering. Offeret oppfattes som mer og mer ”verdiløs”

Undersøkelser viser at i 1983 ble 15% berørt av mobbeproblemet – dvs. 84000 elever, eller 1 av 7 elever, mens ser vi at 17 % av elevene er berørt av mobbeproblemet. I 2006 er nesten 1 av 4 blitt mobbet.Mobbetallene viser ingen tilbakegang fra tidligere undersøkelser, til tross for alle mobbekampanjene i Skole-Norge. Lønner seg likevel å jobbe intensivt for å bekjempe mobbing. Fortsatt er det ikke et høyt nok bevissthetsnivå på at mange skolebarn- og ungdom mobbes!
Olweus sier i boken sin at vi kan konstatere at mobbing er et betydelig problem i norsk grunnskole, et problem som berører et meget stort antall elever. Det viser seg at mobbingen antar mer alvorlige former, og har blitt mer utbredt.

Før har det vært mye antatt at det meste av mobbingen skjer på vei til og fra skolen. Men undersøkelsene viser at 1/3 av mobbingen skjer på skoleveien, mens 2/3 av mobbingen skjer på skolen. Man bør fortsatt sikre tiltak slik at alle får en trygg skolevei, men hovedvekten av mobbingen skjer altså på skolen. De som mobbes på skoleveien viser det seg at også mobbes på skolen.

Ut fra sine undersøkelser har Olweus kommet frem til flere myter rundt mobbingen:

Mobbing er et storbyfenomen
Store skoler/klasser fører til mer mobbing
Skolenederlag/konkurranse- og prestasjonspress fører til mobbing
Ytre avvik er forklaringen i de fleste tilfellene
Innvandrere mobbes mer enn nordmenn

I boken finner vi også typiske kjennetegn som skal hjelpe oss å lokalisere mobbeoffer og mobber.

Mobbeofferet på skolen

1. Primære tegn

Ofte ertet på en ekkel måte, kalt stygge ting – nedsettende klengenavn

Blir hånet, ydmyket, latterliggjort, skremt, nedverdiget, truet, gitt ordrer, herset med og undertrykket

2. Sekundære tegn:

Ofte alene og utestengt fra de andre barna i friminuttene

Ser ikke ut til å ha en eneste god venn i klassen

Er blant de siste som velges ut til lag i ballspill eller lek og til grupper i gruppearbeid, hvis elevene styrer dette selv

Mobbeofferet hjemme

1. Primære tegn

Kommer hjem med ødelagte og istykkerrevne klær, ødelagte bøker og skolesekk

Har blåmerker, skader, kutt og skrammer uten noen naturlig forklaring

2. Sekundære tegn

Tar ikke med seg andre jevnaldrende eller klassekamerater hjem, og er sjelden hjemme hos andre klassekamerater eller der de vanker

Virker redde for eller har motvilje mot å gå på skolen om morgen

Har ofte dårlig appetitt, gjentatt hodepine eller vondt i magen (særlig om morgenen)

Vi har også noen generelle kjennetegn på mobbeofrene. De er som oftest forsiktige, følsomme, stille, tilbakeholdne, kanskje passive, underdanige, sky og tar lett til tårene.De er også lett engstelige, usikre og ulykkelige, har et negativt bilde av seg selv. Dette gjør dem til lette mål.De kan også være fysisk svakere enn sine jevnaldrende . (Dette gjelder særlig gutter.)Mange kan også ha ”kroppsangst”. Da er de redde for å bli skadet eller slå seg, er klossete i lekeaktiviteter, sport og slåssing – har dårlig kroppskontroll .

Vi har også noe som kalles provoserende mobbeofre. De kjennetegnes ved at de har en kombinasjon av engstelige og aggressive reaksjonsmønstre. De kan ofte være hissige og forsøker å slåss eller ta igjen når de blir angrepet, men som oftest uten særlig suksess. De kjennetegnes også ved at de kan være hyperaktive, rastløse, ukonsentrerte og generelt besværlige barn som skaper uro rundt seg; kan være klossete og umodne med irriterende vaner. Her er det viktig å ta tak i ”Han fikk som fortjent!” holdningene. Mobbingen skal alltid tas tak i, og eleven som er provoserende skal hjelpes til å endre sin adferd.

Når det gjelder mobberne har vi også noen generelle kjennetegn. De har en sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler, og til å få viljen sinDe er ofte hissige og blir fort sinte, er impulsive og har lav frustrasjonsterskel; de har vanskelig for å underordne seg regler og å tolerere hindringer og utsettelser. De kan også være fysisk sterkere enn kameratene, særlig ofrene og er fysisk flinke i lekeaktiviteter, sport og slåssing (gjelder spesielt gutter)

Tiltaksplan

Skolene bør jevnlig gjennomføre undersøkelser som kartlegger trivsel og mobbing. Det er viktig å ta tak i inspeksjonssystemet. Er skolegården kartlagt godt nok? Er lærerne flinke til å gripe inn? Hvordan er meldingsrutinene om mobbingen? Hvem melder ifra, og hva skjer videre? En bør også kartlegge klassestyrers rolle i mobbesituasjoner. Skolen bør ha en klar handlingsplan. Opprett lærergrupper som har aktive roller, gjerne sammen med elever. Det er også en mulighet å ha en aksjonsdag eller aksjonsuke da alle elevene og lærerne jobber med temaet mobbing. Bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid bør stå i fokus!

Pedagogikkbloggen er igang!

Nå er jeg tilbake fra Malawi, og klar for å ta fatt på studiene igjen! Da er det på tide å starte på den obligatoriske pedagogikkbloggen!